2009
23.10- 25.10
http://www.certainlynot.com/marc/main.php
2008
23.05 - 01.06
ROGER EGSETH
I 2004 viste Roger Egseth filmen Sigil på Stenersen Museet i Oslo. Filmen viste tre ritualer utført av en gruppe maskerte individer, oppdelt av scener der kameraet alene forflytter seg gjennom tunneler og til slutt ender i en skog foran en opplyst BMW. I denne utstillingen på Bastard har Egseth gått inn i det symboluniverset man ante i Sigil og latt det spille seg ut som tegninger, malerier og skulpturer som står på egne ben uten en ytre fortelling. Det som før var kulisser har nå blitt til selvstendige skulpturer. De maskerte individene er borte og Egseth står igjen som eneste protagonist. Fortellingen har trukket seg inn i arbeidene og skillet mellom en konseptuel narrativ og personlig uttrykk har blitt visket ut. Det er skjulte motiver i Egseths arbeider, i dobbel forstand; billedmotivene og kunstnerens motiver. En borg støpt av makulert avispapir vipper mellom en tilstand av oppløsning og tilblivelse. Fargeflatene i maleriene kjemper om sin posisjon som forgrunn eller bakgrunn, lesbare eller abstrakte. Renskårne geometriske symboler i metall møter amorf papirmasse, ren form versus støy, tanke versus kropp. Dette ligner synkretisme. Voodoo er et klassisk eksempel på synkretisme, der blandingen av katolisisme og åndetro viser hvor relative religiøse symboler kan være. Det som en gang var et symbol på en religiøs hendelse får ny betydning og dermed ny relevans. En familiegud kan byttes ut med en helgen, et offersted med en Maria statue og der krusifikset representerer Jesu død og oppstandelse markerer det i voodooen møtet mellom menneskenes og åndenes verden. Roger Egseth har utsatt sitt eget Sigil univers for en slik prosess. Det som før var symboler for konkrete ritualer gjennomgår en transformasjonsprosess hvis endepunkt ennå er uklart. Symbolene smeltes om og får en ny funksjon, og i mellomtiden ligner billedspråket en blanding av meningløs babling og inspirert tungetale. Monumenter som hyller den urene form og det ufullstendige språket.
- Are Mokkelbost
MORTEN SLETTEMEÅS
"Morten Slettemeås' malerier er ekspressive, med kraftige penselstrøk og farger. Maleriene kan fremstå som direkte inntrykk behandlet gjennom kunstnerens temperament. Som et tradisjonelt, ekspressivt maleri. Men slik er det ikke. Snarere preges Slettemeås' prosjekt av en anti-autoritær holdning til både maleriet og samfunnet. Han fremhever ikke sin egen, opphøyde, kunstneriske kraft, slik så mange malere har gjort før ham. Han bedriver snarere en form for ´territorial pissing´. Han tar utgangspunkt i motiver han finner blant ulike kilder, fra eldre, heroiske malerier til ukeblader, aviser og tegneserier. En blanding av høy- og lavkultur. Alt behandlet likeverdig, uten hensyn til motivenes symbolske tyngde og opprinnelige betydning."
- utdrag fra katalogtekst av kunsthistoriker Einar Børresen
På Bastard viser Morten Slettemeås et uekte barn, dvs. skulpturer, utstoppede dyr som er lakkert med spraylakk i ulike farger. Skulpturene er presentert på en enkelt bygd pidestall, og harselerer med den historiske stilleben tradisjonen med referanser til vanitas begrepet; livets forgjengelighet og den sikre død. Ved hjelp av spraymalingen fratar han stillebenet dets historiske status, og forvandler dyra til meningsløse rekvisitter i en syntetisk drømmeverden.
23.05 - 01.06
ROGER EGSETH
I 2004 viste Roger Egseth filmen Sigil på Stenersen Museet i Oslo. Filmen viste tre ritualer utført av en gruppe maskerte individer, oppdelt av scener der kameraet alene forflytter seg gjennom tunneler og til slutt ender i en skog foran en opplyst BMW. I denne utstillingen på Bastard har Egseth gått inn i det symboluniverset man ante i Sigil og latt det spille seg ut som tegninger, malerier og skulpturer som står på egne ben uten en ytre fortelling. Det som før var kulisser har nå blitt til selvstendige skulpturer. De maskerte individene er borte og Egseth står igjen som eneste protagonist. Fortellingen har trukket seg inn i arbeidene og skillet mellom en konseptuel narrativ og personlig uttrykk har blitt visket ut. Det er skjulte motiver i Egseths arbeider, i dobbel forstand; billedmotivene og kunstnerens motiver. En borg støpt av makulert avispapir vipper mellom en tilstand av oppløsning og tilblivelse. Fargeflatene i maleriene kjemper om sin posisjon som forgrunn eller bakgrunn, lesbare eller abstrakte. Renskårne geometriske symboler i metall møter amorf papirmasse, ren form versus støy, tanke versus kropp. Dette ligner synkretisme. Voodoo er et klassisk eksempel på synkretisme, der blandingen av katolisisme og åndetro viser hvor relative religiøse symboler kan være. Det som en gang var et symbol på en religiøs hendelse får ny betydning og dermed ny relevans. En familiegud kan byttes ut med en helgen, et offersted med en Maria statue og der krusifikset representerer Jesu død og oppstandelse markerer det i voodooen møtet mellom menneskenes og åndenes verden. Roger Egseth har utsatt sitt eget Sigil univers for en slik prosess. Det som før var symboler for konkrete ritualer gjennomgår en transformasjonsprosess hvis endepunkt ennå er uklart. Symbolene smeltes om og får en ny funksjon, og i mellomtiden ligner billedspråket en blanding av meningløs babling og inspirert tungetale. Monumenter som hyller den urene form og det ufullstendige språket.
- Are Mokkelbost
MORTEN SLETTEMEÅS
"Morten Slettemeås' malerier er ekspressive, med kraftige penselstrøk og farger. Maleriene kan fremstå som direkte inntrykk behandlet gjennom kunstnerens temperament. Som et tradisjonelt, ekspressivt maleri. Men slik er det ikke. Snarere preges Slettemeås' prosjekt av en anti-autoritær holdning til både maleriet og samfunnet. Han fremhever ikke sin egen, opphøyde, kunstneriske kraft, slik så mange malere har gjort før ham. Han bedriver snarere en form for ´territorial pissing´. Han tar utgangspunkt i motiver han finner blant ulike kilder, fra eldre, heroiske malerier til ukeblader, aviser og tegneserier. En blanding av høy- og lavkultur. Alt behandlet likeverdig, uten hensyn til motivenes symbolske tyngde og opprinnelige betydning."
- utdrag fra katalogtekst av kunsthistoriker Einar Børresen
På Bastard viser Morten Slettemeås et uekte barn, dvs. skulpturer, utstoppede dyr som er lakkert med spraylakk i ulike farger. Skulpturene er presentert på en enkelt bygd pidestall, og harselerer med den historiske stilleben tradisjonen med referanser til vanitas begrepet; livets forgjengelighet og den sikre død. Ved hjelp av spraymalingen fratar han stillebenet dets historiske status, og forvandler dyra til meningsløse rekvisitter i en syntetisk drømmeverden.
Subscribe to:
Posts (Atom)
